Tag Archives: Vikaren

En smakebit på en Søndag # 30 – Sofia på Måkøya, Vikaren

7 Aug

En uke går fort og det er allerede Søndag  igjen. På Søndager er det En smakebit på en Søndag, en ukentlig utfordring arrangert av bokbloggen Flukten fra virkeligheten. – en bokblogg.

I går kveld begynte jeg å lese i første boken i serieromanen Sofia på Måkøya av Kristine S. Henningsen, og ukens smakebit er hovedpersonens Sofia sin første telefonsamtale med moren sin etter at hun har ankommet Måkøya for å jobbe der som lærervikar i et år.

Hun grep røret. – Hallo? sa hun prøvende.

– Sofia? svarte en skarp stemme.

Sofia kjente hvordan kroppen spente seg i motvilje.

– Ja det er meg, mor.

– Jeg lurte bare på om du var kommet vel frem.

Det var som vanlig noe anklagende i morens stemme.

– Alt er vel, sa Sofia kort.

Det ble stille et øyeblikk. sofia syntes hun hørte pusting i røret. Var det moren som pustet så tungt?

– Hvordan liker du deg der oppe da? sa moren

– Fint. Det er flott natur her. Jobben virker interressant. Og menneskene er … vennlige.

Svaret hennes hørtes like intetsigende ut som morens spørsmål. Det var tungt å snakke, som om begge måtte sveive i gang en grammofonplate når de skulle si

noe.

Utdraget viser oss hvordan forholdet mellom Sofia og moren er, og sier kanskje litt om hvorfor Sofia valgte å flytte helt fra Oslo til Måkøya for å jobbe som lærervikar.

Har du husket å være med på En smakebit på en Søndag? Kikk inn på bloggen Flukten fra virkeligheten – en bokblogg for å delta.

Advertisements

Leses nå: Sofia på Måkøya – Vikaren

6 Aug

 

Tittel: Sofie på Måkøya – Vikaren

Forfatter: Kristine S. Henningsen

Schibstedt Forlag 2011

Antall Sider: 219

Sofia forlater venner og familie i Oslo for å jobbe som lærervikar på en øy i Finmark. Året er 1964 og på Måkøya er de uvante med miniskjørt og selvsikre byjenter. Sofia møter fordommer og sjalusi, men også den barske fiskeren Magnus…

– Hold dæ på beina, frøken. Vinden ser ikke forskjell på måsøyværinga og byjenta.
Sofia smilte litt sjenert, og nå var det mannens tur til å se hypnotisert ut.
Hun hadde et vakkert og særegent ansikt. Øynene var olivengrønne og mandelformet. Over nesen hadde hun et lite fregnedryss som fikk henne til å føle seg som en jentunge, og som hun forsøkte å skjule med pudder.

Jeg er som kjent glad i serieromaner og jeg prøver ut de fleste seriene som kommer ut, desverre er det ikke alle som klarer å holde interessen min, men noen få gjør det. Det er noe eget i å starte på den første boken i en ny serie. Du vet at hovedpersonen er en du kommer til å følge over lengre tid og det er nesten som å stifte et nytt bekjentskap.

Handlingen i denne boken er lagt til 1960 tallet, noe jeg synes er veldig positivt. Det er litt for mange serieromaner der ute med handling fra starten av 1900 tallet og selv om hovedpersonene er forskjellige føler jeg at historien blir litt brukt opp. Denne serien blir derfor et friskt pust for meg innen serieromaner. Jeg er ca 40 sider inn i boken og foreløpig virker dette veldig bra.

Dette er Kristine S. Henningsen sin første romanserie og hun skriver i omslaget på boken at serien er inspirert av svigerfarens fortellinger fra Måsøy. Min slekt på morssiden er også fra en værbitt øy nordpå, selv om den øya ikke er like langt nord som det Måsøya ligger så føler jeg at lærer litt mer om omgivelsene nordpå på 60-tallet.

Har du lest Sofia på Måkøya? Hva mener du om serien?