Tag Archives: Pantagruel

Giveaway – Vinn Snøbarnet

15 Aug

12 September blir boken Snøbarnet utgitt av Pantagruel Forlag. Jeg har lest boken og er veldig begeistret for den. Dette er en bok jeg tror kommer til å bli en av høstens favoritter, den vil nok også ligge under endel juletrær når vi kommer så langt.

Jeg har vært så heldig å få lov til å gi bort et eksemplar av boken, så om du har lyst til å lese boken har du her sjangsen til å vinne den!

Det du trenger å gjøre for å være med er å skrive hvorfor du har lyst til å lese boken i kommentarfeltet. Husk å legg inn din epostadresse slik at jeg kan kontakte deg dersom du vinner.
Du vil få ekstralodd dersom du tipser om konkurransen på din egen blogg, eller via Facebook/Twitter.

Vinneren blir kåret på utgivelsesdagen 12 September og kontaktet kort tid etter.

Lykke til!

Lest: Snøbarnet

3 Aug

Tittel: Snøbarnet

Originaltittel: The Snow Child

Forfatter: Eowyn Ivey

Oversetter: Heidi Grinde

Pantagruel 2011

Antall sider: 334

ALASKA 1920.

Jack og Mabel har én stor sorg i livet – de har aldri klart å få barn. Savnet har skapt et tomrom i ekteskapet og hverdagen sammen bærer preg av en distanse.

I et forsøk på å begynne et helt nytt liv, flytter de fra Amerikas østkyst til Alaska for å rydde ny jord og vriste en gård ut av ødemarken. Arbeidet er hardt og den lange, mørke vinteren tar på. Men et nytt, gåtefullt bekjentskap blir etter hvert et lyspunkt i deres tilværelse: en liten jente dukker til stadighet opp i skogkanten nær gården. Hun er en sky skapning som alltid har følge med en rev. Med uendelig tålmodighet vinner de to hennes vennskap. Hvem er hun? Er jenta virkelig eller en eventyrskikkelse? Eller – slik de jordnære naboene mener – bare en hallusinasjon, skapt av de to ensomme menneskenes mørketidsdepresjon? For når våren kommer, blir hun borte … (Fra Pantagruel Forlag)

Denne boken fikk jeg tilsendt fra Pantagruel Forlag for noen uker siden og jeg har gledet meg til å lese den. Boken blir ikke utgitt før i September og jeg føler meg heldig fordi jeg har fått sniklese boken på forhånd.

Dette er en vakker bok fra start til slutt. Vi blir tatt med til Alaska på 1920 tallet, der møter vi det aldrende ekteparet Jack og Mabel. Ekteskapet skranter, Jack sliter ute på jordene og Mabel steller hjemme. Om kveldene er de slitene og sovner med ryggene mot hverandre, de prater ikke stort sammen. Felles har de sorgen over barnet de mistet da de var nygifte og barnløsheten som fulgte. Desverre fortier de sorgen i stedet for å snakke om den. I et uventet anfall av lekenhet lager de sammen en snøjente, det er først da Mabel skjønner at barnløsheten har vært like tungt for Jack som for henne.

Hvordan kunne hun sette ord på forbauselsen sin? Han hadde formet de fine trekkene med de grove arbeidsnevene sine og i et glimt vist sin egen lengsel. Han hadde jo også ønsket seg et barn. De hadde snakket om det så ofte da de var nygifte, sagt for spøk at de ville ha dusinet fullt, men aldri egentlig tenkt seg flere enn tre eller fire. Så morsom julen ville bli med huset fullt av barn, hadde de sagt til hverandre den første, stille vinteren de var gift. Det var ro og høytid over dem da de åpnet gavene sine, men begge var sikre på at kommende juledager ville bli preget av løpende unger frydefulle hvin. Hun sydde en liten julestrømpe til den førstefødte, og han laget skisser til en gyngehest han ville lage. Kanskje den første ble en jente, kanskje en gutt. Hvordan skulle de vite at tyve år senere kom de fremdeles til å være barnløse, bare en gammel mann og en gammel kvinne alene i ødemarken?

Så skjer det utrolige, snøjenta de har skapt blir levende. Hun kommer til dem hver vinter, men forsvinner hver vår.

Grensene mellom virkelighet og fantasi flyter sammen på en vakker måte i denne boken. Det er vanskelig å skille mellom hva som foregår i hodene til Jack og Mabel og hva som er virkeligheten. Finnes virkelig snøjenta Faina eller er hun et produkt av den årelange lengselen etter å bli foreldre?

Eowyn Ivey skriver på en måte som for meg gjør historien levende. Jeg føler at jeg er der sammen med Jack og Mabel, jeg er med dem på sitt første besøk til naboene Esther og George, jeg setter poteter sammen med dem og jeg sitter ved middagsbordet deres. Hun beskriver Alaska på 1920 tallet på en måte som får meg til å ville vite mer. Samtidig er historien tidløs, du trenger ikke å være opptatt av historie, geografi og vakre naturskildringer for å bli oppslukt i denne boken. Historien er vakker i seg selv, men omgivelsene gjør den enda vakrere.

Boken er Eowyn Ivey sin debutroman, og med en slik debut håper jeg virkelig hun skriver flere bøker!

Jeg er utrolig taknemmelig for at jeg har fått lov til å lese denne vakre boken. Det eneste jeg er lei meg for er at jeg nå ikke lenger kan lese boken for første gang. Dette er nemlig en bok jeg kunne tenke meg å lese for første gang igjen og igjen.

 

Leses nå: Snøbarnet

27 Jul

 

Tittel: Snøbarnet

Originaltittel: The Snow Child

Forfatter: Eowyn Ivey

Oversetter: Heidi Grinde

Pantagruel 2011

Antall sider: 334

ALASKA 1920.

Jack og Mabel har én stor sorg i livet – de har aldri klart å få barn. Savnet har skapt et tomrom i ekteskapet og hverdagen sammen bærer preg av en distanse.

I et forsøk på å begynne et helt nytt liv, flytter de fra Amerikas østkyst til Alaska for å rydde ny jord og vriste en gård ut av ødemarken. Arbeidet er hardt og den lange, mørke vinteren tar på. Men et nytt, gåtefullt bekjentskap blir etter hvert et lyspunkt i deres tilværelse: en liten jente dukker til stadighet opp i skogkanten nær gården. Hun er en sky skapning som alltid har følge med en rev. Med uendelig tålmodighet vinner de to hennes vennskap. Hvem er hun? Er jenta virkelig eller en eventyrskikkelse? Eller – slik de jordnære naboene mener – bare en hallusinasjon, skapt av de to ensomme menneskenes mørketidsdepresjon? For når våren kommer, blir hun borte …

Det har vært noen tøffe dager, det har det nok vært for alle her i landet. Den forrige boken jeg leste vil jeg for alltid huske – det var boken jeg leste da jeg satt på bussen og hørte og opplevde smellet i Oslo. Det var tungt å lese ferdig boken, jeg var faktisk veldig usikker på om jeg skulle klare det. Men jeg presset jeg gjennom, og nå er jeg glad for at det var en litt «lett» serieroman og ikke en bok med litt tyngre stoff. Jeg vil i de neste dagene komme med bokanmeldelse om både den boken og [geim], jeg trenger bare noen dager til å summe meg litt.

Snøbarnet er en bok jeg har gledet meg til å lese i noen uker nå. Jeg har motatt denne av forlaget Pantagruel og boken blir ikke utgitt før i September. Det virker som en svært vakker og rørende bok. Akkurat det jeg trenger nå. Jeg gleder meg til å starte lesingen litt senere i kveld.