Tag Archives: Brynjulf Jung Tjønn

Lest: Kinamann

4 Oct

 

Tittel: Kinamann

Forfatter: Brynjulf Jung Tjønn

Cappellen Damm 2011

Antall sider: 271

Kilde: Anmeldereksemplar

“Det finnes to svart-hvitt-bilder av meg fra barnehjemmet. På det ene sitter jeg på en trehjulsykkel. Jeg stirrer rett inn i kamera. Munnvikene går nedover på hver side. Det er vanskelig å fastslå hvor gammel jeg er, men jeg er nok rundt to år. På sykkelen er det festet en lapp med nummerrekken K82-4248 Det er det samme nummeret som står oppført i rapportene mine. Det andre fotografiet er et portrettbilde. Jeg ser litt yngre ut. Håret er kortere, men øynene er like triste. På underleppen er det noen mørke prikker som kan minne om munnsår. I bakgrunnen skriker et bølgete tapetmønster. En lapp er festet til genseren min, med de samme tallene: K82-4248. Jeg synes det ser ut som et fangebilde.”

I 1983 blir snart tre år gamle Jung Suh-soo adoptert fra Sør-Korea til Norge. I den lille bygda Feios i Sogn og Fjordane får han navnet Gjermund Brekke. Han vokser opp som enebarn og odelsgutt i idyllisk vestlandsnatur, men kjenner seg fremmed hjemme på gården. 29 år gammel har han etablert seg i Oslo med kone og barn. Likevel plages han av sin adoptivbakgrunn. Kinamann handler om å være adoptert, om sauer og gårdsdrift, om en gigantisk far, om den vakre norske naturen, om å våkne midt på natten og føle seg feilplassert, om Seoul, og om en voksende lengsel etter å bli kjent med sitt opphav.

Kinamann var en bok jeg gledet meg til å lese. Via nettet fulgte jeg Cappellen Damm sin pressekonferanse hvor de presenterte høstnyhetene, og denne tittelen bet jeg meg merke i med en eneste gang. Jeg har alltid latt meg facinere av historier som er litt utenom det vanlige, historier som forteller om livene til oss vanlige mennesker. Jeg synes forfatteren Brynjulf Jung Tjønn klarte å gjøre denne boken til noe spesielt.

I Kinamann møter vi forfatteren Gjermund Brekke som blir adoptert fra Sør-Kora som nesten treåring. Han vokser opp som eneste barn på en gård i Feios i Sogn og Fjordane, en bygd jeg aldri har hørt om før jeg leste denne boken. Her forteller han om hvordan han har opplevd oppveksten som adoptert, hvordan han føler at han aldri har passet til gårdsdrift, hvordan han oppdager at han har et helt annet kall i livet enn den veien foreldrene hans har staket ut for han. Han ble adoptert fra Sør Kora som odelsgutt, men Gjermund var ingen odelsgutt, han var forfatter og det er ikke før han er på vei til fødelandet han føler seg 100% normal.

Boken er delt i to. I første halvdel er Gjermund på besøk hos foreldrene sine i Feios, i andre halvdel reiser han til Seoul for å søke inspirasjon til boken han skriver. Han har også et lite håp om å finne ut litt mer om seg selv og sin biologiske familie.

Skillet mellom biografi og fiksjon er hårfint. Forfatteren er selv adoptert og har selv vokst opp i bygda Feios, så at boken er basert på hans liv er det liten tvil om, det er derimot vanskelig å bestemme seg for om resten er oppdiktet eller om dette er noe forfatteren selv har opplevd.

Alt i alt er dette en god bok. En bok jeg er veldig glad for at jeg har lest. Den belyser en problemstilling jeg i grunn aldri har tenkt over. Til tross for endel gjentakelser er boken velskrevet og stemmen til Brynjulf Jung-Tjønn driver meg fremover side for side. Jeg kan trygt anbefale boken videre.

Har du lest Kinamann? Hva er din mening om boken?

 

Advertisements

Leses nå: Kinamann

30 Sep

 

Tittel: Kinamann

Forfatter: Brynjulf Jung Tjønn

Cappellen Damm 2011

Antall sider: 271

«Det finnes to svart-hvitt-bilder av meg fra barnehjemmet. På det ene sitter jeg på en trehjulsykkel. Jeg stirrer rett inn i kamera. Munnvikene går nedover på hver side. Det er vanskelig å fastslå hvor gammel jeg er, men jeg er nok rundt to år. På sykkelen er det festet en lapp med nummerrekken K82-4248 Det er det samme nummeret som står oppført i rapportene mine. Det andre fotografiet er et portrettbilde. Jeg ser litt yngre ut. Håret er kortere, men øynene er like triste. På underleppen er det noen mørke prikker som kan minne om munnsår. I bakgrunnen skriker et bølgete tapetmønster. En lapp er festet til genseren min, med de samme tallene: K82-4248. Jeg synes det ser ut som et fangebilde.»

I 1983 blir snart tre år gamle Jung Suh-soo adoptert fra Sør-Korea til Norge. I den lille bygda Feios i Sogn og Fjordane får han navnet Gjermund Brekke. Han vokser opp som enebarn og odelsgutt i idyllisk vestlandsnatur, men kjenner seg fremmed hjemme på gården. 29 år gammel har han etablert seg i Oslo med kone og barn. Likevel plages han av sin adoptivbakgrunn. Kinamann handler om å være adoptert, om sauer og gårdsdrift, om en gigantisk far, om den vakre norske naturen, om å våkne midt på natten og føle seg feilplassert, om Seoul, og om en voksende lengsel etter å bli kjent med sitt opphav.

En dag i August fulgte jeg Cappellen Damm sin pressekonferanse hvor de presenterte høstens nye bøker. Pressekonferansen fulgte jeg via nettet, noe som var en veldig bra løsning! I løpet av pressekonferansen leste forfatteren Brynjulf Jung Tjønn et utdrag fra boken sin, Kinamann og det første jeg tenkte var at dette er en bok jeg bare må lese. Som sagt så gjort.

Historien skal så vidt jeg har skjønt ligge ganske nært opp til Brynjulf Jung Tjønn sitt eget liv, han er selv adoptert og har selv vokst opp i bygda Feios i Sogn og Fjordane. Jeg kan ikke si noe annet enn at handlingene interresserer meg og teksten på baksiden av boken tiltaler meg. Jeg har så vidt begynt å lese boken og jeg synes fortsatt jeg hører forfatteren sin stemme når jeg leser, den driver meg fremover og får meg til å ville lese mer og mer. Jeg har på følesen at dette er en bok jeg kan komme til å like veldig godt!