Arkiv | Lest RSS feed for this section

Lest: Stjernehimmel

24 Jan

Tittel: Stjernehimmel

Originaltittel: To touch the stars

Forfatter: Jessica Ruston

Oversetter: Anna Maria Røe

Cappellen Damm 2011

Antall sider:  431

Vakre og talentfulle Violet Cavelly er kvinnen bak et stort og annerkjent motehus. Hun har en overflod av penger og tre talentfulle barn, og tilsynelatende blir alt hun rører ved til gull på et øyeblikk. Men bak hennes enorme suksess ligger det år med hard arbeid, sorg og svik, og ingen kjenner den fulle sannheten om Violets fortid.

Den glamorøse Cavalley-familie er som forfulgt av ulykker og skandaler. Når Violet oppdager at hun er døende, innser hun at hun blir nødt til å fortelle familien om alle de dystre hemmelighetene og om forbannelsen som har hengt over henne helt fra hun var ung.

Nok en herlig bok i Jordbær & Chamagne serien til Cappellen Damm. Denne gangen av Jessica Ruston, den samme forfatteren som fikk meg hektet på Jordbær & Champagne serien i første omgang.

I boken møter vi Violet Cavalley, utad er hun en vellykket forretningskvinne, hjernen bak et enormt motehus, styrtrik og mor til tre flotte og talentfulle barn. Slik har det ikke alltid vært, hun vokste opp i en campingvogn som May Gribbens, datter av en alkoholisert far og en mor som ikke fungerer. Hun møter drømmemannen, blir gravid og rømmer til storbyen.

Neste natt dro hun sin vei. Hun lå å ventet til det var stille fra foreldrene. Så ventet hun en time til. Klokken var fire om morgenen da hun snek seg ut av døren – heksetimen, hadde hun alltid tenkt på den som, mye mer enn midnatt. Timen som føltes som innerst i en hule der ikke noe laget ekko. Hun visste hun ikke hadde mye tid, hun visste at hun ikke måtte nøle, for da ville hun miste motet. May Violet Gribbens, eller Lady Violet, som Bryce kalte henne var tøff og fast bestemt på å beskytte barnet hun bar, men hun var likevel bare seksten år og livredd.

Stjernehimmel gir hos historien om Violet Cavalley, alle drømmene hennes og alle skuffelsene hennes. Dette var en bok jeg hadde store problemer med å legge fra meg. Jeg ble rett og slett oppslukt i Violet Cavelley sitt liv.

Stjernehimmel er Jessica Ruston sin andre roman, den første; Paradisøya har jeg anmeldt her. Foreløpig har hun kun gitt ut disse to romanene, men ut i fra hjemmesiden hennes forstår jeg det slik at det er en tredje roman på trappene; The Darker Side of Love.  Den gleder jeg meg til å lese.

 

Advertisements

Lest: Det Søte Liv

23 Jan

 

Tittel: Det Søte Liv

Forfatter: Siri Østli

Cappellen Damm 2011

Antall sider: 432

Tre barndomsvenninner møtes igjen …

Mari, Charlotte og Irmela vokser opp på småstedet Barkestad. Som bestevenninner deler de alt – helt til en ungdomskrangel ødelegger forholdet mellom Charlotte og Irmela. Noen år etter møtes de på Grünerløkka i Oslo, der Mari tappert prøver å megle mellom venninnene, selv om hun har sine egne saker å stri med. Det har de i grunnen alle tre.

Fødselsdeprimerte Mari finner en lapp på kjøkkenbordet. Hennes kjære Petter har flyttet ut, og hun er alene med nesten nyfødte Lilja, en gammel, trekkfull bolig og en kjeller full av årgangsvin.

Spontane Irmela flykter fra sitt eget kirkebryllup, midt under vielsen. Og nå lurer hun på om hun er gift eller ikke.

Målbevisste Charlotte ønsker seg to ting: å få fast jobb som journalist og bli et mote-ikon. Men først må hun hjelpe Mari med å få livet på rett kjøl og Irmela til å innse at hun har en brudgom som venter på henne.

Denne boken ble jeg ferdig med i slutten av Desember, men sykdom i jula, samt en hektisk Januar måned frem til nå har ført til at jeg henger litt etter med anmeldelsene mine.

Denne boken var jeg veldig spent på. Jeg har tidligere lest Siri Østli sin debutroman, På høye hæler over Grønland og ble vel ikke akkurat imponert. Men det er ikke mange forfattere i Norge innen chick-lit sjangeren, derfor hadde jeg også veldig lyst til å lese oppfølgeren; Det søte liv. Og det angrer jeg ikke på!

Her møter vi de tre tidligere barndomsvenninnene Irmela, Mari og Charlotte. De sliter med sine problemer på hver sin kant, samt at de prøver å bygge opp vennskapet som ble ødelagt av en voldsom krangel i ungdomstiden.

Boken er full av morsomme replikker og situasjoner. Jeg blir glad i alle tre og blar meg spent gjennom sidene i boka. Hvordan skal Mari komme seg igjennom den nye hverdagen som alenemamma til en jente på fem måneder, hvordan skal Irmela stable livet sitt på beina igjen og vil hun gå tilbake til brudgommen sin? Og ikek minst, hva skjer med Charlotte, lander hun drømmejobben?

Boken er nok ikke noe litterært mesterverk, men det forventer jeg heller ikke av en chick-lit bok. Den gir meg akkurat det jeg ønsker av den; lett underholdning. Jeg måtte humre opp til flere ganger i løpet av boken – noe som førte til et par sideblikk fra medpendlerene mine på toget, da er det bare å holde opp boken og smile pent!

Alt i alt en solid chick-lit bok. Jeg håper Siri Østli planlegger å skrive flere bøker!

 

Lest: Byttet

10 Jan

Tittel: Byttet

Originaltittel: Switched

Forfatter: Amanda Hocking

Oversetter: Svein Svarverud

Pantagruel 2012

Opplev tryllenes magiske verden. Lær hva det vil si å være mer enn et menneske.

Da Wendy Everly var seks år gammel, fikk moren hennes for seg at hun var et monster og forsøkte å drepe henne. Først elleve år senere innser Wendy at moren kanskje hadde rett.

Hjulpet av sin venn Finn Holmes beveger Wendy seg inn i en verden hun ikke ante eksisterte – en verden som er både vakker og skremmende, og Wendy er slett ikke sikker på at hun har lyst til å være del av den.

Pantagruel sendte meg manuset til denne boken i Desember. Det er ekstra spennende å lese en helt ny bok, en bok som nesten ingen har rukket å gjøre seg opp en mening om. Min opplevelse av boken er da ikke farget av hva andre synes, noe det fra tid til annen hender at den er. Hører man mye positivt om en bok så er man kanskje mer positivt innstillt til en bok man hører mye negativt om. Denne boken var jeg derfor helt nøytral til når jeg mottok den.

Det første som slo meg når jeg fikk boken var omslaget. Det er mystisk, varmt og vakkert. Jeg er ganske sikker på at mange som ikke har hørt om boken kommer til å kjøpe boken fordi de tiltrekkes av omslaget.

I boken møter vi tenåringen Wendy, hun sliter med å tilpasse seg samfunnet. Hun blir stadig utvist fra skoler og hun, tanten og broren er ofte på flyttefot som følge av utvisningene. På den nyeste skolen møter hun den mystiske gutten Finn. Finn viser seg å være noe helt annet enn en vanlig amerikansk tenåring og forklarer Wendy hvorfor hun føler seg så utilpass i samfunnet.

Det viser seg at Wendy er en trylle, et slags troll. Når de er babyer blir disse trollene byttet med menneskebarn i rike familier, de blir oppdratt sammen med mennesker og stort sett aner ikke foreldrene noe om hva som har skjedd. I noen få tilfeller derimot fatter foreldrene mistanke, dette er noe som skjedde med Wendy sin «mor». Da Wendy var seks år gammel prvde moren å dreppe henne, hun endte med å bli innesperret på institusjon. Etter å ha møtt Finn skjønner Wendy at moren kanskje har hatt rett. Hun forlater sitt normale liv og starter sitt nye liv som kronprinsesse i Trylle samfunnet.

Boken er ukjent landskap for min del, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri før har lest en bok om troll, men jeg vet allerede nå at jeg kommer til å lese de to påfølgende bøkene i Trylle-triologien.  Historien går utenfor den vanlige normen, de fleste av oss tenker nok på troll som stygge monstre med skjegg av mose og trær som vokser ut av hodet. Trollene vi møter i denne historien derimot er vakre, opptatt av å ha det pent rundt seg og egentlig som mennesker flest – bortsett fra at de har magiske evner og er troll.

Boken var spennende og overraskende. Det var vanskelig å legge den fra seg fordi det skjedde noe nytt hele tiden og jeg var fryktelig spent på hvordan tryllenes hverdag fortonet seg.

Boken er en ungdomsbok, og språket bærer selvfølgelig preg av dette. Hadde jeg lest boken under inntrykk av at dette var en bok som var beregnet for voksne ville jeg nok kanskje blitt skuffet. Men som ungdomsbok er den original og lettlest . Personlig har jeg ikke noe i mot lettleste bøker da jeg synes det er deilig å tømme hodet etter en lang dag på jobb.

Bok nr 2 i triologien, «Rift» blir trolig utgitt i August i år og den tredje og siste boken i «Tronen» kommer trolig på markedet våren 2013. Så her må vi vente tålmodig.

Andre anmeldelser av Byttet:

Julies bokbabbel

Lest: Krystallslottet

9 Jan

Tittel: Krystallslottet

Originaltittel: The Glass Castle

Forfatter: Jeanette Walls

Oversetter: Nina Aspen

Pantagruel 2011

Antall sider: 303

Et familieportrett utenom det vanlige – en selvbiografisk roman. Walls skriver om sin oppvekst i hendene på eksentriske, nomadiske foreldre. Faren Rex er alkoholiker og moren, Rose Mary, er kunstner og lettere gal. Hun prioriterer maling og litteratur fremfor morskap: «Hvorfor bruke en ettermiddag med å tilberede et måltid som forsvinner i løpet av en time, når man på samme tid kan male et bilde som varer evig?» spør hun. Dermed er det duket for kattemat, melon og popkorn til middag. Rex er varm og kjærlig, men når han blir full blir han destruktiv, upålitelig og til tider voldelig. Walls beskriver i fascinerende detalj om hvordan det var å vokse opp i en familie som stadig er på flyttefot. Foreldrene er i stor grad motivert av innfall og paranoia, så barna; Jeanette, hennes bror og to søstre, er mye overlatt til seg selv. Gjennom fantastisk historiefortellende håndlag, blir vi kjent med uforglemmelige karakterer i en uvanlig bok, og Walls kjærlighet til foreldrene – tross deres selvopptatthet – lyser fra alle sidene i boken. En sann historie om fattigdom, galskap og kjærlighet.

I boken gir forfatteren Jeanette Walls oss et unikt innblikk i hennes oppvekst. En oppvekst som var sterkt preget av grov omsorgssvikt. Faren Rex er alkoholiker, moren Rose Mary er en kunstersjel som stort sett ikke bryr seg om andre enn seg selv. Jeanette og søsknene er stort sett overlatt til seg selv. De flytter rundt i USA og barna rekker aldri å slå seg ordentlig til ro på ett sted. Når Rex mister jobben eller havner i bråk blir de nødt til å dra videre.

Foreldrenes syn på oppdragelse er lettere forstyrret, et eksempel på dette er da Rex skal lære Jeanette å svømme, han kaster henne ut i vannet gang på gang helt til hun ikke har noe annet valg enn å svømme. Når Jeanette blir tenåring tar faren med seg datteren på bar slik at de sammen kan lure penger fra andre bargjester.

Boken er vond og god å lese på en gang. Vond fordi dette er en virkelighet jeg vet finnes der ute, men som jeg ikke helt vil tenke på. Det er utrolig vondt å vite at det faktisk finnes barn rundt om i verden som har det på den måten. God fordi det er så utrolig godt å lese om at barna velger å ta tak i sitt eget liv, de går ikke i foreldrenes fotspor, de tråkker sine egne stier og skaper sitt eget liv.

Dette er en bok om samhold, en bok om håp og ikke minst en bok som setter perspektiv på ting.

Denne boken var så heldig å bli med meg på sydentur i starten av Desember. Til tross for at jeg stort sett foretrekker å lese bøker jeg ikke trenger å tenke så mye underveis i når jeg ligger på en solseng så kan denne boken absolutt anbefales som sydenlitteratur. Boken var så gripende at jeg tror den ville ha vært vanskelig å legge fra seg – uansett hvor i verden man måtte befinne seg.

Stor tommel opp og mange gode anbefalinger fra meg!

Hva er vel bedre enn å starte dagen med en kopp kaffe og en god bok under palmene?

Lest: Den Norske Pasienten

19 Dec

 

Tittel: Den Norske Pasienten

Forfatter: Lars Lenth

Kagge Forlag 2011

Antall sider: 312

Den en gang så lovende Leo Vangen har brakt seg selv i sikkerhet på Gåsøya på vestsiden av Snarøya i Bærum, der han lever et trygt, men begrenset liv. Da den sykmeldte dorgeentusiasten Trond Bast fisker opp liket av en polakk utenfor Fornebulandet, tvinges Leo Vangen ut i en verden bestående av korrupsjon, drap, gammel kjærlighet og misbruk av rusmidler og au pairer.

Den norske pasienten er en humoristisk og alvorlig roman om menneskeskjebner i Bærum – bygda alle elsker å hate.

Denne boken hadde jeg ganske høye forventninger til. Lars Lenth innfridde så og si alle forventningene, men jeg synes boka manglet noe for å bli den helt store leseopplevelsen for meg. Historien er helt klart spennende og vi ser alle skyggesidene i Bærum kommune. Boken er til dels krydret med humor, en mørk sådan – men jeg humret absolutt her og der. Desverre synes jeg at hovedpersonene ble vanskelig å følge, det ble kanskje litt for mye tankespinn som gikk litt utenfor mitt interresseområde. Hadde jeg hatt mer inngående kjennskap til Bærum kommune og fisking som hobby ville jeg trolig ha falt hodestups for boken.

Boken er bra og jeg er glad jeg har lest den, men den kommer nok ikke inn på topp ti listen over bøker jeg har lest i år.

Har du lest Den Norske Pasienten? Hva mener du om boken?

Lest: Tropenatt

1 Dec

 

Tittel: Tropenatt
Originaltittel: Kiss heaven goodbye
Forfatter: Tasmina Perry
Oversetter: Bente Eilertsen
Cappellen Damm 2011
Antall sider: 591

Under feiringen av avgangseksamen på en luksusøy i Bahamas, blir fire rike, unge studenter vitner til en hendelse som skal komme til å prege livene deres. I årene som følger går de hver sin vei, og opplever alle stor suksess – men hemmeligheten de bærer på lurer under overflaten.

Dette er enda en bok i Cappellen Damm sin Jordbær og Champagne serie. Det som kjennetegner disse bøkene er at det er tykke gode bøker som oser av glamour, rikdom og ikke minst intriger. For oss som likte chick lit bøker (og fremdeles liker chick lit bøker) når vi var i 20 årene så er dette bøker som passer oss perfekt når vi har rundet 30 år.

I denne boken møter vi skolevennene Miles, Alex, Grace og Sasha.  De feirer avgangseksamen på Angel Cay, en privat luksus øy i Bahamas, der oppdager de et lik som senere på natten forsvinner. Denne hendelsen blir dysset ned og fører til at disse fire mister kontakten. Selv Miles og Grace som er søsken. De gjør alle suksess på hver sin kant, Miles som eier av en rekke nattklubber og senere farens business imperium, Grace gifter seg med en Sør Amerikansk politiker, Alex blir rockestjerne og Sasha får sitt eget motehus. Hemmeligheten gnager i samvittigheten til alle og til slutt møtes de igjen på Angel Cay og under dramatiske omstendigheter blir det avslørt hva som skjedde med liket.

Boken er både spennende og facinerende. Den var svært vanskelig å legge fra seg, og jeg må si at av de tre bøkene som er utgitt i Jordbær og Champagne serien er dette foreløpig min favoritt!

Lest: Våk over meg

28 Nov

 

Tittel: Våk over meg

Originaltittel: Die for me

Forfatter: Amy Plum

Oversetter: Agnete Øye

Cappellen Damm 2011

Antall sider: 352

 

Da Kate Merciers foreldre dør, må hun forlate livet i New York for å bo hos besteforeldrene i Paris. Der møter hun Vincent.

Han er mystisk og sjarmerende, og smilene hans smelter nesten isen rundt hjertet hennes. Men etter som de blir bedre kjent, oppdager hun at han er en revenant – en gjenganger, hvis skjebne er å ofre seg selv, om og om igjen, for å redde andres liv. Det går raskt opp for Kate at dersom hun velger å følge hjertet, vil hun aldri mer være trygg.

Det første jeg tenkte når jeg holdt boken i hendene var «wow». Omslaget er vakkert. Vakkert og mystisk på en gang og det innbyr virkelig til lesing.

Historien starter trist, søstrene Kate og Georgina mister begge foreldrene sine i en tragisk bilulykke. Da faren deres var fransk velger jentene å flytte til sine besteforeldre i Paris for å få en ny start. Kate kutter ut vennene sine hjemme i New York og befinner seg i en mørk dal hvor dagene går med til å sture eller lese bok på kafeer rundt om i Paris.

Det er slik hun møter Vincent. En vakker, sjarmerende og mystisk gutt som er noen år eldre en henne.  De tiltrekkes av hverandre og det går som det måtte gå – de blir kjærester.  Vincent er ikke som alle andre 19 år gamle gutter, han bærer på en stor og mørk hemmelighet som gjør at Kate blir nødt til å se på verden på en helt annen måte, og den nyforelskede rosa boblen er kanskje ikke så rosa alikevel?

Jeg likte boken veldig godt. Dette er en ungdomsbok og derfor også veldig lett i språket, men det gjør den bare lettlest. Historien er vakker, mystisk og facinerende. Det er flere som har sammenlignet Kate og Vincent med Bella og Edward som vi møter i Twilight serien og jeg kan forsåvidt være enig i det. Vincent er på ingen måte noen vampyr – noe som er helt greit, da jeg begynner å bli litt lei av å lese om blodsugende vesner som må bli invitert over dørstokken. Her møter vi en helt ny type udødelige vesner, som i mine øyne er langt mer romantiske enn vampyrer.

Det ble kanskje litt vel klisjefylt etter min smak på slutten av boken, men alt i alt likte jeg boken veldig godt og jeg håper virkelig det kommer flere bøker om Kate og Vincent.

Denne boken har jeg anmeldt i forbindelse med Cappellen Damm sin bokbloggturne. Hver dag denne uken vil en ny blogg anmelde Våk over meg og i morgen er det Marielle sin tur. Jeg gleder meg til å lese hva hun synes om boken.

 

Lest: Slakteren

22 Nov

 

Tittel: Slakteren
Forfatter: Øystein Wiik
Aschehoug 2011
Antall sider: 448

Tom Hartmann har en egen evne til å rote seg borti høyspente kriminelle miljøer. Nå drar han til Cap Ferrat i Sør-Frankrike, til sin gamle studiekamerat Eddie Jones, som har en forretningsidé å foreslå. Problemet er bare at Eddie også har liket av en vakker kvinne i bagasjerommet på bilen.
Samtidig får Toms ekskone, politietterforskeren Cathrine Price, en høyst spektakulær drapssak på bordet: Levningene av den fryktede kritikeren Gerhard Elming ankommer Galleri PL i Oslo midt under en vernissage. Anrettet som en grotesk kopi av et av verdens mest berømte kunstverk.

Denne boken var jeg så heldig at jeg fikk tilsendt som et anmeldereksemplar fra Aschehoug.  Dette er Øystein Wiik sin oppfølger til debutboken Dødelig applaus. Jeg har ikke lest Dødelig applaus enda, men jeg syntes ikke at det la noen demper på historien i Slakteren. Det er noen referanser til hendelsene i den første boken, men igjen det var ikke noe hinder for å kunne holde tråden i denne boken.

Historien spinner rundt den kulturglade Tom Hartmann og hans ekskone og etterforsker Cathrine Price. Tom reiser til den Franske Rivieraen for å møte sin gamle venn Eddie Jones for å diskutere forretninger, hjemme jobber Cathrine med etterforskningen av et brutalt og oppsiktsvekkende drapå på kunstkritikeren Gerhard Elming. Flere drap dukker etterhvert opp, både i Frankrike og her hjemme i Norge og klappjakten på mordere starter.

Øystein Wiik har en utrolig bra fortellerstil. Boken er gjennomført spennende og det er vanskelig å legge den fra seg. Drapene er grusomme og spektakulære, konfliktene er mange og jeg sitter stadig vekk med følesen av at jeg vet hvem gjerningsmannen er, men stadig vekk skjønner jeg at jeg tar feil. Når morderen til slutt ble avslørt må jeg innrømme at jeg ble ganske overrasket. Som enhver god krim roman er alt nemlig ikke slik som man tror det er.

Øystein Wiik sin første bok ble nominert til Rivertonprisen, nå har jeg ikke lest den men om dersom den bare var halvparten så bra som Slakteren har jeg ingen problemer med å skjønne hvorfor den ble nominert.

Slakteren er en bok for deg som elsker krim, og jeg tror nok denne boken havner under mange juletrær i år.

Har du lest slakteren? Hva mener du om boken?

Lest: Sofia på Måkøya – Brutte Løfter

17 Nov

Tittel: Sofia på Måkøya 4 – Brutte Løfter
Forfatter: Kristine S. Henningsen
Schibstedt Forlag 2011
Antall sider: 251

Brannen har ført til forandringer på Måkøya, og store og små må venne seg til en ny hverdag.
«Hun tørket tårene med håndbakene og så på Sofia igjen. – Så vakker du e. Her står du og tenker at du har hele fremtia foran dæ. Og aldri, aldri, skal det bli slik som man har tenkt.
Det e så urettferdig! Nå så hun sint ut. Hun knyttet nevene så knokene ble hvite, som om hun forsøkte å knuse noe med dem.»

Bryllupet nærmer seg, og Sofia er glad og usikker på en gang: Vil foreldrene hennes godta Magnus? Og er han virkelig mannen i hennes liv?

I de månedene som har gått siden jeg begynte å lese serien Sofia på Måkøya har jeg rukket å bli glad i Sofia, Magnus og alle de andre innbyggerene på Måkøya. Jeg lever meg inn i hverdagen deres, kjenner uværet på kroppen og kjenner Sofia sin stadige usikkerhet på Magnus langt inn i margen.

I denne boken er det duket for bryllup, Sofia sine foreldre og søster kommer oppover til Måkøya fra Oslo hvordan blir deres første møte med Måkøya og vil de godkjenne fiskeren Magnus som sin svigersønn?

Boken er som vanlig fengende og jeg klarer aldri helt å legge fra meg disse bøkene før jeg har lest ferdig. Bøkene er lettleste og lette å leve seg inn i. En perfekt måte å tømme hodet på etter en lang arbeidsdag.

Jeg gleder meg til å ta fatt på bok nr 5.

Lest: Den hvite dronningen

8 Nov

Tittel: Den hvite dronningen
Originaltittel: The White Queen
Forfatter: Philippa Gregory
Oversetter: Guro Dimmen
Bazar Forlag 2011
Antall sider: 412

Kjærlighet og tragedie i det engelske kongehus Storslått historie fra Rosekrigen om makt og intriger, om allianser og spill i kulissene, om kjærlighet og sterke familiebånd – og en dronning som gjør alt for å sikre sin familie. Den hvite dronningen er første bind i en trilogi om mektige kvinner under Rosekrigene (1455-1485). “Den nålevende dronningen av historiske kriminalromaner er Philippa Gregory. Hennes romaner er fylt av sterke, målbevisste kvinner som tar skjebnen i egne hender …” Financial Times “Dette er mesterlig fortalt og historisk skjønnlitteratur på sitt aller beste.” Romantic Times BOOKreviews

 

Jeg elsket Søstrene Boleyn når jeg leste den for noen år siden, så jeg gledet meg kjempemasse til å lese Den hvite dronningen og den skuffet overhodet ikke. Jeg klarte rett og slett ikke å legge fra meg boken.

Jeg blir så facinert av å lese om engelsk historie. Det å lese om hvordan kongene kjempet om tronen, hvordan de dolker hverandre i ryggen i det ene øyeblikket for så å innsmigre seg i det andre øyeblikket. Philippa Gregory klarer å gjøre historien levende. Språket er levende og lett, her er det ikke noe tungt og vanskelig språk.

Den hvite dronningen er første bok i en triologi om rosekrigene, og jeg må innrømme at jeg gleder meg veldig til å lese de to neste bøkene i triologien.

Boken kommer med et «innebygd» bokmerke i form av et bånd. Dette likte jeg veldig godt! Jeg håper flere forlag vil gjøre dette i fremtiden.

Har du lest Den hvite dronningen? Hva synes du?