Arkiv | Diverse RSS feed for this section

Dagens Prosjekt

17 Sep


I dag er det barnebursdag for femåringen min. Han bestilte Lynet McQueen kake, så da måtte jeg trå til. Litt av en tålmodighetsprøve, men med god hjelp fra husbonden ble resultatet veldig bra!

Jeg kjenner jeg er glad for at jeg bare trenger å lage fancy kake to ganger i året…..

Advertisements

Grunnen til lite blogging

14 Sep

Det har de siste dagene vært lite med blogg oppdateringer fra meg. Grunner er ene og alene denne boken:

I en alder av snart 32 år har jeg altså enda ikke surret meg til å ta lappen. Den har liksom alltid kommet litt i bakleksa, jeg har ikke helt hatt behovet. Vel, med to små barn som etterhvert vokser opp og skal kjøres hit og dit kan det være greit at jeg også har lappen og ikke bare mannen min. Jeg savner også friheten til å bare kunne sette meg i bilen og kjøre på butikken og handle ukeshandelen alene på kvelden etter at barna har lagt seg, i stedet for å måtte gjøre det med mann og barn hengende rundt beina.

Nå har altså jeg og en venninde (som er like «gammel» som meg) bestemt oss for å ta oss i sammen og ta lappen. Vi har kjøpt en startpakke som inneholder trafikalt grunnkurs og 2 kjøretimer på Groupon.no og oppstart var nå Mandag som var. Vi trodde kanskje vi skulle gå en gang i uken i noen uker fremover, vel der tok vi grundig feil, her er det intensivkurs hver dag denne uken. Så hverdagen min er som følger: står opp, leverer barn i barnehagen, går på jobb, drar fra jobb, trafikalt grunnkurs hjem til to barn som sover og en mann som halsover, legge meg selv. Også er vi på’n igjen. Hodet er så fullt av inntrykk at jeg ikke klarer å konsentrere meg om boken jeg leser nå en gang. Heldigvis er det trafikale grunnkurset ferdig i morgen, da er det bare kjøretimene igjen.

Selv om jeg er over 25 år og i teorien ikke trenger trafikalt grunnkurs ser jeg absolutt nytten av å delta på dette kurset. Det er meg, min venninde og 17 åringene, men det gjør ikke noe. Når man ikke har øvelseskjørt på 15 år er det nok noe kunnskap som må friskes opp.

Hvor lang tid det tar før jeg får lappen i hånda aner jeg ikke. Foreløpig har jeg mer enn nok med å grue meg til jeg skal i ilden og sette meg bak et ratt. Kunne mye heller tenkt meg å rope: TAXI!!!!

Premie i posten!

27 Aug

Torsdag fikk jeg koselig mail om at jeg hadde vunnet en konkurranse på Forlagsliv, forlagsbloggen til Cappellen Damm og allerede i dag kunne jeg hente premien på posten.

Jeg fikk boken Barnepiken av Kathryn Stockett, boken Frihet av Jonathan Franzen og ikke mindre enn tre Freia Premium 70% sjokolader. Jeg elsker mørk sjokolade. Nå er det duket for en ordentlig god bokhøst med gode bøker, deilig sjokolade, tente lys og kanskje et glass rødvin?

Jeg er iallefall kjempeglad for premien jeg fikk i posten i dag! Tusen takk!

Jeg vant!

25 Aug

Jippi!

Tidligere i August deltok jeg i en liten konkurransen på Forlagsliv , bloggen til Cappellen Damm.  Oppgaven var å gjette hvilken bok som var avbildet på coveret til høstens bokkatalog.

Boken som var avbildet var ingen ringere enn den fantastiske boken Barnepiken.  Og premien er et eksemplar av boken og en overraskelse. Jeg er veldig glad i overraskelser så nå er jeg kjempespent! Bokpremier er heller aldri å forakte, spesielt siden det eksemplaret jeg selv kjøpte av Barnepiken på forsommeren ble lånt bort til noen som var uheldig å søle på boken.

Nå har jeg snart et helt nytt eksemplar av boken i bokhylla – og dette er en bok jeg kommer til å lese igjen!

Jeg har hatt en litt dårlig dag i dag, så dette lyspunktet trengte jeg absolutt!

Eowyn Ivey lar seg røre av Leserommets lesere

23 Aug

  Nå er jeg både rørt og aldri så lite stolt. Eowyn Ivey, forfatteren bak høstens vakreste bok har lagt merke til min giveaway hvor jeg gir bort et eksemplar av Snøbarnet.  Hun lar seg røre av Ellikken sin begrunnelse av hvorfor hun ønsker å vinne og av alle dere andre fantastiske mennesker som deltar på Team Ellikken.

Bloggen min har hun skrevet om på sin egen blogg; Letters from Alaska.

Jeg synes selvsagt det er kjempestort at Eowyn Ivey har oppdaget min lille blogg og min giveaway. Kjempekoselig! Og til mine kjære lesere som er flinke å kommentere innleggene mine; det er ikke bare jeg som ser dem, men noen ganger leser til og med forfatterene kommentarene deres!

Og dersom du ikke har deltatt i min giveaway enda så har du fremdeles muligheten til å gjøre det. Vinneren blir kåret på lanseringsdatoen 12 September.

 

(Bildet er screenshot fra Eowyn Ivey sin blogg. )

Leserommet er blitt intervjuet

21 Aug

Ladybug bak bloggen Flukten fra virkeligheten – en bokblogg har intervjuet meg! Bloggen min er jo fremdeles ganske ny, så det at den er blitt oppdaget og jeg er blitt intervjuet at en medblogger allerede nå gjør meg veldig stolt og glad.

Bloggen Flukten fra virkeligheten – en bokblogg er faktisk den bokbloggen som inspirerte meg til å starte min egen bokblogg, så da Ladybug kontaktet meg for å få et intervju ble jeg ekstra glad.

Intervjuet kan du lese her.

En vond dag

23 Jul

I dag hadde jeg planlagt å skrive bokanmeldelse av boken jeg ble ferdig med tidligere denne uken. Men det å sette seg ned å blogge om en bok nå føles helt feil. Det som har skjedd i går er helt forferdelig, og enda værre var det å våkne til nyheten om at over 80 ungdom er drept på Utøya.

Jeg jobber veldig sentralt i Oslo, da klokken var 15.10 gikk jeg fra kontoret mitt fornøyd og glad over at jeg skulle ha en uke ferie. Jeg gikk mot bussterminalen for å ta bussen kl 15.20. Bussjåføren er forsinket og vi kommer oss ikke avgårde før ca 15.25 i det vi kommer ut av bussterminalen hører jeg et høyt smell og kikker rundt meg. Jeg ser ikke noe der og da og tenker for meg selv at det må ha vært en lastebil eller buss som punkterte eller at det har begynt å tordne.

Bussen kjører videre forbi Oslo City og jeg ser en mann ligge på gata og noen mennesker står bøyd over han, jeg tenker at han må ha fått et illebefinnende og håper at han får hjelp av de rundt han. Videre inn i Hammersborgtunellen stopper det. jeg ser lenger frem at biler har stoppet i begge kjøreretninger og min første tanke er «æsj nå har noen krasjet – nå blir vi vel stående her en halv evighet». Etterhvert kommer vi oss videre, biler står langs  kanten av veien og folk har gått ut av bilene sine, jeg husker jeg syntes det var veldig merkelig at ingen av bilene hadde skader – hvorfor har de stoppet da?

Vi kommer ut av tunellen og opp på gatenivå. Det er glass overalt folk ser lamslåtte ut og nesten alle har mobiltelefonene sine fremme og filmer eller tar bilder. Jeg har enda ikke skjønt hva som har skjedd. Er det en bil som har kjørt inn et butikkvindu? Så kommer vi opp vedsiden av Deichmanske bibliotek jeg kikker rundt meg og det er fortsatt glass overalt. Jeg løfter blikket alle ruter er blåst ut og det føles ut som om jeg får et slag i magen idet jeg skjønner hva som har skjedd. Dette er en bombe, det blir ikke så store skader av at en bil kjører inn i et butikkvindu. Jeg får problemer med å puste, og kjenner jeg er i ferd med å få panikk.

Vi kommer videre ned Akersgata og jeg ser regjeringskvartalet. Alle vinduer blåst ut, det ser ut som en krigssone. Forvirrede, vantro mennesker på fortauene, mennesker som går midt i gaten, mennesker som er i sjokk og blør. Det er stille i bussen, det er stille utenfor bussen – ikke engang Politiet har kommet til stedet. Etterhvert kommer det en politibil i full fart og steller seg opp på tvers i Akersgata, en politidame kommer løpende gjør tegn til at vi skal snu. Bussjåføren åpner vinduet «SNU – det er en bombe» roper politidamen. Vi får til å snu, bussjåføren forholder seg rolig – jeg er kvalm, har puls i 200 og er livredd. Jeg ser alle som står langs gaten og filmer og lurer på hvorfor de bruker tiden sin til å filme, selv var jeg ikke i stand til å ta frem mobiltelefonen min for å filme eller ta bilder, jeg har mer enn nok med å skjønne hva det er jeg ser.  Bussen kjører tilbake via Hammersborgtunnellen.

Jeg tar opp telefonen og ringer mannen min, han jobber på Skøyen men hadde valgt å ha hjemmekontor denne dagen. «Det er fullstendig kaos her, jeg tror det er en bombe, alt er knust!» klarer jeg å få frem. Det tok litt tid før han skjønte hva jeg sa, mens jeg hadde han på telefonen gikk han inn på nettavisene. «Det står ikke noe om dette på nettet, så det kan ikke være så stort» sier han. «Jo, det er er krise, det må være terror» han skrudde på TV’en og da kom de første rapportene inn. Jeg har panikk og han må roe meg ned via telefonen. Jeg er sikker på at vi kommer til å dø og forteller han at jeg elsker han og barna. Jeg ber han hente barna i barnehagen og legger på – jeg er ikke i stand til å prate i telefon.

Bussen kjører forbi Oslo City, forbi Oslo S via Jernbanetorget til og med en restaurant på hjørnet av Jernbanetorget har fått rutene blåst ut.  Vi kjører videre på en paralellgate til Karl Johan og videre inn på Stortingsgaten. Jeg husker jeg tenkte at han for all del ikke måte kjøre forbi Stortinget. Litt nedover Stortingsgata blir vi stoppet, Politiet sier at vi må snu da det er mistanke om en bombe i området. Vi kan ikke snu – hvor skulle vi i såfall kjøre? Vi har ingen valg! Mens sjåføren snakker med politiet slipper han også inn et eldre ektepar på bussen. De ville ut av Oslo så fort som mulig de også. Jeg tenker bare at jeg vil ut herifra, jeg vil ikke være i denne byen lenger, nå begynner panikken å bli synlig.  Damen foran meg tilbyr seg å sette seg vedsiden av meg noe jeg takker ja til. Hun holder meg i hånda og snakker med meg store deler av turen. Jeg vet ikke hvem du er eller hva du heter, men tusen takk!

Vi kommer oss ut av Oslo til slutt. Jeg føler meg tryggere når bussen kjører på motorveien. Jeg ringer etterhvert mannen min og sier at vi er kommet oss ut. Jeg sender sms til bestevenninnen min som er på ferie på Kreta og jeg ringer foreldrene mine og forteller hva som har skjedd og gråter.  Jeg får endelig gått av bussen og jeg gråter hele veien fra busstoppet. Jeg kommer inn døra og knuger til meg mann og barn. Aldri i mitt liv har jeg vært mer glad for å se dem, herregud så redd jeg var for at barna mine skulle miste mammaen sin i et terrorangrep. Tårene triller og jeg forteller dem gang på gang hvor høyt jeg elsker dem.

Tre kvarter etter at jeg er kommet hjem begynner skytingen på Utøya. Vi har fortalt barna om bomben og at en eller flere slemme personer har sprengt en bombe i Oslo der Mamma jobber, men at Mamma kom seg trygt hjem til dem og at det er masse skader og mange mennesker som har det veldig vondt. Barna mine er 2 og 4 – snart 5 år gamle og vi valgte å ikke fortelle om Utøya. Hvordan kan vi gjøre det? Kanskje senere, men nå er de så små at de trenger ikke vite om det enda. Sønnen min på snart 5 forteller meg at når han blir stor skal han bli Superhelt og ta han slemme mannen som sprengte en bombe i Oslo. «Jeg vil ikke at du skal dra til Oslo mer jeg Mamma». Det vil ikke jeg heller….

Jeg har heldigvis ferie i en uke nå. Jeg skal kose meg med familien min. Nyte tiden med dem, men jeg vet enda ikke hvordan jeg skal klare å gå tilbake på jobb. Jeg vet at sjangsene er veldig små for at noe slikt skal skje igjen med det første. Men alikevel… jeg vil ikke at barna mine skal bli morløse på grunn av terror.

Tankene mine går nå til alle som har mistet noen av sine kjære. Tankene mine går spesiellt til alle foreldrene som har mistet barna sine på en så grusom måte. Jeg håper alle involverte blir tatt og straffet. Jeg håper du som står bak dette blir konfrontert med gjerningene dine resten av livet ditt.

Jeg sender også en varm tanke til bussjåføren vår som holdt hodet kaldt gjennom hele bussturen og fikk oss trygt hjem. Du er en helt! Jeg sender også en varm tanke til den hyggelige damen som tok seg av meg og fikk roet meg ned på bussen. Du er også en helt! Jeg er ganske sikker på at du var redd selv, men du satte din egen frykt tilside for å hjelpe andre. Tusen takk – jeg kommer ikke til å glemme det!

Takk for at du ville lese min historie. Jeg vet at den i det store bildet ikke er så viktig, den kan ikke sammenlignes med de som opplevde det som skjedde på Utøya, men den vil alikevel prege meg for resten av livet.

Jeg kommer aldri til å glemme 22/7-2011

Intervju med Marian Keyes

20 Jul

Marian Keyes er min favorittforfatter innen chick-lit sjangeren. Det var boken Rachel’s Holiday som fikk meg hektet på chick-lits for mange år siden. Hun skriver bøker om alvorlige temaer, men på en morsom måte. Jeg elsker måten hun skriver på, måten hun beskriver personene i bøkene sine på og den gode humoren.

Jeg har lest alle bøkene hun har gitt ut – bortsett fra The Brightest Star In The Sky, noe som minner meg på at jeg må sørge for å kjøpe den boken så fort som mulig!

Jeg vil gjerne dele dette flotte intervjuet med dere.

Har du lest Marian Keyes sine bøker?

Ferien er over

11 Jul


Ferien er ubønnhørlig over. Før neste ferie har jeg to uker med 50 minutters busspendling til og fra jobb foran meg. Da er det godt å ha en bok for hånden.

Sommerfølese

5 Jul


Været er kanskje ikke det beste, men sommerfølesen kommer alikevel når man kan bruke ferien sin utendørs med en kopp kaffe og en god bok!