Intervju med Kristine S. Henningsen

18 Aug

(Bildet er hentet fra Schibsted.no)

Jeg har lest de to første bøkene i romanserien Sofia på Måkøya og allerede nå blitt veldig glad i serien.  Jeg ble derfor veldig glad da forfatteren Kristine Storli Henningsen takket ja til å bli intervjuet av meg.

Kristine bor i Drammen sammen med mann og tre barn, i tillegg til å skrive romanserien Sofia på Måkøya er hun journalist, jobber som nettredaktør for http://www.plusstid.no og som ikke det er nok studerer hun og har flere frivillige verv. Dette er en dame med mange jern i ilden! (informasjonen er hentet fra Schibsted Forlag). I disse dager er bok nummer 4 i serien i salg i butikkene og bok nummer 5 kan vi forvente å se i butikkhyllene mot slutten av September.

I intervjuet forteller Kristine oss litt om hva som inspirerer henne som forfatter, hvordan prosessen med å skrive en romanserie er , hvordan hverdagen ser ut og hvilke fremtidsplaner hun har.

Hva inspirerte deg til å skrive serien Sofia på Måkøya?

Svigerfaren min er fra stedet jeg skriver om, Måsøy (kalt Måkøya i serien), og historiene hans fra stedet inspirerte meg til å skrive en
fortelling derfra. Alle karakterene, miljøet, naturen – det var som skapt for en bok. Selv om det jeg skriver om hovedsakelig er fiksjon,
er mye basert på virkelige hendelser. Da jeg reiste til Måsøy, forelsket jeg meg i stedet – og ble enda mer inspirert til å skrive
bøker med øya som utgangspunkt.

Handlingen foregår på en øy langt i nord, Måkøya. Du er selv i fra østlandet, hvor hentet du ideen til å legge handlingen nordpå?

Svigerfaren min, som er fra Måsøy, inspirerte meg. Dessuten tror jeg ofte vi tiltrekkes av steder vi ikke kjenner så godt, og synes de er
ekstra spennende og eksotiske. Slik var det med meg og Måsøy også. Jeg ville formidle hvordan jeg så stedet utenfra, og dermed overføre denne
fascinasjonen og utforskertrangen til leseren.

Hvor lenge arbeidet du med serien før første bok ble utgitt?

Omtrent to år. Da hadde jeg tre bøker ferdig innen utgivelse. Det er ekstra mye jobb med de tre første bøkene, særlig den første, både
fordi den skal ha med seg leseren fra første stund, og fordi hele persongalleriet og grunnlaget for handlingen skal på plass.

Kan du fortelle litt om hvordan arbeidet med en serieroman foregår? Fra ide’ til ferdig bok.

Dette er sikkert litt ulikt fra forfatter til forfatter, men slik er det for meg: Først får jeg en ide, som jeg videreutvikler i hodet. Så
skisserer jeg opp karakterene og handlingen, i grove trekk. Deretter går jeg i gang med å skrive en handlingplan – røde tråder som skal gå
gjennom hele boken, og gjerne hva den skal ende med. Så utvikler jeg karakterene i hodet, og skriver dem ned på papir – utseende, alder,
personlighet, slektskap. Deretter lager jeg synopsis for de ulike bøkene, og så fyller jeg inn detaljene. Etterpå redigerer jeg – legger
til og trekker fra. Dette gjør jeg aldri mens jeg skriver – da er det viktigste å la det flyte, så nerven, energien og driven kommer klart
frem. Karakterene vil gjerne bestemme litt selv undeveis, leve sine eget liv, så jeg må ofte endre litt i den opprinnelige planen. Men jeg
prøver som regel å holde dem i tømmene, så ikke alt flyter vilt avgårde. Du kan lese mer om dette på min egen blogg: kristinesh.bloggr.no.

Har du allerede nå et bilde av hvordan serien skal ende, hvordan det skal gå med Sofia, Magnus og de andre på Måkøya eller blir handlingen
til etterhvert som du skriver?

Ja, det har jeg. Jeg vet hva som skal skje i de neste bøkene, i veldig grove trekk, og hva den avsluttende setningen skal være. Jeg fryser litt på ryggen hver gang jeg tenker på den, den er fin og trist på en gang. Vemodig – men samtidig håpefullt, sterkt og vakkert.

Hvordan ser en vanlig hverdag ut for deg?

Den ser veldig vanlig ut! Jeg står opp i 7-tiden, gjør barna klare og leverer i barnehagen. Så drar jeg på jobb, og skriver hele veien fram og tilbake, på toget. På bussen og t-banen sminker jeg meg, leser avisen, leser mail og svarer på meldinger. Så kommer jeg hjem til ferdig middag og hentede barn. Jeg koser meg med dem til rundt kl 20, da er det kvelden. Da skriver jeg fram til kl 22, og tar jevnlige pauser sammen med mannen min. Så går jeg en kveldstur med hunden, og legger meg etterpå. Jeg elsker rutiner og hverdagsliv, kanskje fordi det alltid skjer så mye rart i hodet mitt.

Kan du fortelle litt om dine favorittbøker og forfattere? Har de på noen måte inspirert deg til å selv bli forfatter?

Jeg har aldri vært spesielt glad i å lese – jeg blir utålmodig og leser sent. Men jeg har alltid vært ekstremt glad i å skrive og lage historier. Her er noen av mine favorittbøker: «Koloss» , «Elskeren», «Den lille prinsen», «Markens Grøde» og alle novellene til Alice Munroe.

Leser du andre romanserier selv?

Nei, det gjør jeg ikke, jeg har ikke tid. Men når jeg blir pensjonist, da har jeg planer om å sluke bøker, gjerne hele serier også!

Har du planlagt å skrive flere romanserier eller bøker i fremtiden?

Jeg kommer nok til å skrive enkeltstående bøker etter dette, både spenningsromaner og annet. Det er så mange historier som skal ut! Men man skal aldri si aldri. Det er godt mulig jeg skriver en serie igjen senere. Men jeg tror jeg skal ta meg en god pause fra serien etter «Sofia på Måkøya». Det har vært en spennende og krevende reise. Men det har definitivt vært verdt det!

Er det noe annet du gjerne vil formidle til leserene av Leserommet og av bøkene dine?

Jeg vil oppfordre alle som har en bok eller serie i magen til å prøve å skrive den ut! Sett av tid, søk hjelp, sats på drømmen! Du kan få så mye igjen for det. Så vil jeg gjerne formidle at det aller beste ved å være serieforfatter er tilbakemeldinger fra leserne, og alle som maser om neste bok! Bedre inspirasjoin kan ikke en forfatter få. Takk også, for at flotte, seriøse blogger som dere tar sjangeren på alvor og anmelder romanserier. Det betyr så mye!

Tusen takk til Kristine for at hun tok seg tid til å svare på mine spørsmål. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg kjenner at jeg gleder meg enda mer til resten av serien nå. Jeg grugleder meg litt til slutten, men heldigvis er det fremdeles lenge igjen til den tid kommer. Jeg håper også at alle dere som går med en liten bokspire i magen til å ta Kristine sin oppfordring om å få den ut og på papir eller skjerm. Kristine har masse flotte skrive tips på bloggen sin.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: