Lest: Snøbarnet

3 Aug

Tittel: Snøbarnet

Originaltittel: The Snow Child

Forfatter: Eowyn Ivey

Oversetter: Heidi Grinde

Pantagruel 2011

Antall sider: 334

ALASKA 1920.

Jack og Mabel har én stor sorg i livet – de har aldri klart å få barn. Savnet har skapt et tomrom i ekteskapet og hverdagen sammen bærer preg av en distanse.

I et forsøk på å begynne et helt nytt liv, flytter de fra Amerikas østkyst til Alaska for å rydde ny jord og vriste en gård ut av ødemarken. Arbeidet er hardt og den lange, mørke vinteren tar på. Men et nytt, gåtefullt bekjentskap blir etter hvert et lyspunkt i deres tilværelse: en liten jente dukker til stadighet opp i skogkanten nær gården. Hun er en sky skapning som alltid har følge med en rev. Med uendelig tålmodighet vinner de to hennes vennskap. Hvem er hun? Er jenta virkelig eller en eventyrskikkelse? Eller – slik de jordnære naboene mener – bare en hallusinasjon, skapt av de to ensomme menneskenes mørketidsdepresjon? For når våren kommer, blir hun borte … (Fra Pantagruel Forlag)

Denne boken fikk jeg tilsendt fra Pantagruel Forlag for noen uker siden og jeg har gledet meg til å lese den. Boken blir ikke utgitt før i September og jeg føler meg heldig fordi jeg har fått sniklese boken på forhånd.

Dette er en vakker bok fra start til slutt. Vi blir tatt med til Alaska på 1920 tallet, der møter vi det aldrende ekteparet Jack og Mabel. Ekteskapet skranter, Jack sliter ute på jordene og Mabel steller hjemme. Om kveldene er de slitene og sovner med ryggene mot hverandre, de prater ikke stort sammen. Felles har de sorgen over barnet de mistet da de var nygifte og barnløsheten som fulgte. Desverre fortier de sorgen i stedet for å snakke om den. I et uventet anfall av lekenhet lager de sammen en snøjente, det er først da Mabel skjønner at barnløsheten har vært like tungt for Jack som for henne.

Hvordan kunne hun sette ord på forbauselsen sin? Han hadde formet de fine trekkene med de grove arbeidsnevene sine og i et glimt vist sin egen lengsel. Han hadde jo også ønsket seg et barn. De hadde snakket om det så ofte da de var nygifte, sagt for spøk at de ville ha dusinet fullt, men aldri egentlig tenkt seg flere enn tre eller fire. Så morsom julen ville bli med huset fullt av barn, hadde de sagt til hverandre den første, stille vinteren de var gift. Det var ro og høytid over dem da de åpnet gavene sine, men begge var sikre på at kommende juledager ville bli preget av løpende unger frydefulle hvin. Hun sydde en liten julestrømpe til den førstefødte, og han laget skisser til en gyngehest han ville lage. Kanskje den første ble en jente, kanskje en gutt. Hvordan skulle de vite at tyve år senere kom de fremdeles til å være barnløse, bare en gammel mann og en gammel kvinne alene i ødemarken?

Så skjer det utrolige, snøjenta de har skapt blir levende. Hun kommer til dem hver vinter, men forsvinner hver vår.

Grensene mellom virkelighet og fantasi flyter sammen på en vakker måte i denne boken. Det er vanskelig å skille mellom hva som foregår i hodene til Jack og Mabel og hva som er virkeligheten. Finnes virkelig snøjenta Faina eller er hun et produkt av den årelange lengselen etter å bli foreldre?

Eowyn Ivey skriver på en måte som for meg gjør historien levende. Jeg føler at jeg er der sammen med Jack og Mabel, jeg er med dem på sitt første besøk til naboene Esther og George, jeg setter poteter sammen med dem og jeg sitter ved middagsbordet deres. Hun beskriver Alaska på 1920 tallet på en måte som får meg til å ville vite mer. Samtidig er historien tidløs, du trenger ikke å være opptatt av historie, geografi og vakre naturskildringer for å bli oppslukt i denne boken. Historien er vakker i seg selv, men omgivelsene gjør den enda vakrere.

Boken er Eowyn Ivey sin debutroman, og med en slik debut håper jeg virkelig hun skriver flere bøker!

Jeg er utrolig taknemmelig for at jeg har fått lov til å lese denne vakre boken. Det eneste jeg er lei meg for er at jeg nå ikke lenger kan lese boken for første gang. Dette er nemlig en bok jeg kunne tenke meg å lese for første gang igjen og igjen.

 

Advertisements

14 kommentar to “Lest: Snøbarnet”

  1. ellikken august 3, 2011 kl. 11:04 am #

    Denne boken formelig lyser det navnet mitt av: forfatter og tittel er skrevet opp på må lese-listen min 🙂 Tematikken er mitt hjerte nær, bokomtalen din var nydelig og coveret var ikke ille å se på… Ser frem mot september!

  2. leserommet august 3, 2011 kl. 11:56 am #

    Tusen takk for kjempehyggelig kommentar. Det er en bok jeg anbefaler på det varmeste. Lanseringsdatoen er satt til 12 September.

  3. Lines bibliotek august 3, 2011 kl. 2:27 pm #

    Enig med Ellikken, dette var en nydelig omtale:-) Det høres ut som en kjempefin bok!

  4. Groskro august 3, 2011 kl. 5:51 pm #

    Jeg er også enig med Elikken og Line, det var en veldig fin omtale. Boken virker både fin og trist, og jeg skal notere meg navnet og forfatteren slik at jeg husker det når boken blir gitt ut 🙂

  5. leserommet august 3, 2011 kl. 6:39 pm #

    Tusen takk for kjempekoselige tilbakemeldinger 🙂 Og følg med på bloggen mot midten av August, da kommer det nemlig en giveaway med Snøbarnet som premie 😉

  6. labben august 3, 2011 kl. 6:40 pm #

    Takk for at du minnet meg på denne. Julie skrev også en veldig fin omtale av den for en stund siden, og jeg skjønte for at dette er en bok jeg må lese. Tror jeg skal høre med sjefen min om ikke hun kan bestille leseeksemplar av denne neste uke.

    • leserommet august 4, 2011 kl. 2:26 pm #

      Da har du noe å glede deg til 🙂

  7. anette august 4, 2011 kl. 10:48 am #

    Så flott anmeldelse! Denne boken er på vei til meg i posten, og nå gleder jeg meg enda mer til å lese den 🙂

    • leserommet august 4, 2011 kl. 2:26 pm #

      Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Og ja du har virkelig noe å glede deg til 🙂

  8. Julie august 4, 2011 kl. 1:32 pm #

    Sukk… Det er virkelig en vakker bok. Jeg var i tvil om en historie om et middelaldrene, barnløst par i Alaska på 20-tallet var noe for meg, men det var det absolutt. Fantastisk debut, og fin omtale! 🙂

    • leserommet august 4, 2011 kl. 2:27 pm #

      Ja helt enig med deg. Fantastisk debut fra Eowyn Ivey 🙂 Takk for hyggelig kommentar 🙂

  9. Tone august 22, 2011 kl. 10:34 pm #

    Har lest den jeg også nå, og må si meg enig i det du skriver. Vakker, fortryllende bok. Hvem skulle trodd at en historie fra den kalde og fjerne ødemarken i Alaska kunne være så magisk og lun? Levde meg inn i den jeg også, og lot meg fascinere. Lovende debut! 🙂

  10. Tordis september 5, 2011 kl. 7:48 am #

    Høres ut som en bok jeg bare MÅ lese 🙂

Trackbacks/Pingbacks

  1. Topp 10 bøker jeg har lest på grunn av en annen bloggers anbefaling « Betraktninger - september 14, 2011

    […] av bøker som skal leses først. Jeg ble tipset av Anettes bokboble, Beate blogger om bøker og Leserommet om denne boken, og etterpå fikk jeg den av forlaget Pantagruel. Det er en bok jeg gleder meg til […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: