Vinneren er…

Da er vi kommet til 12 september som valgdag! (Jeg håper dere alle har benyttet dere av stemmeretten deres!) Samtidig er dette lanseringsdatoen for Snøbarnet.  Det er også datoen hvor jeg kårer vinneren av giveaway’en min.

Det har vært en fantastisk oppslutning om konkurransen og det setter jeg veldig pris på!

Den heldige vinneren av et rykende ferskt eksemplar av boken Snøbarnet er Rose-Marie! (Vinneren er trukket ved hjelp av random.org) Gratulerer så mye!

Jeg håper du koser deg like mye med boken som det jeg har gjort.

Send meg en epost på leserommet@hotmail.no med adressen din.

Tusen takk til Pantagruel forlag som sponset premie til denne konkurransen!

Eowyn Ivey lar seg røre av Leserommets lesere

  Nå er jeg både rørt og aldri så lite stolt. Eowyn Ivey, forfatteren bak høstens vakreste bok har lagt merke til min giveaway hvor jeg gir bort et eksemplar av Snøbarnet.  Hun lar seg røre av Ellikken sin begrunnelse av hvorfor hun ønsker å vinne og av alle dere andre fantastiske mennesker som deltar på Team Ellikken.

Bloggen min har hun skrevet om på sin egen blogg; Letters from Alaska.

Jeg synes selvsagt det er kjempestort at Eowyn Ivey har oppdaget min lille blogg og min giveaway. Kjempekoselig! Og til mine kjære lesere som er flinke å kommentere innleggene mine; det er ikke bare jeg som ser dem, men noen ganger leser til og med forfatterene kommentarene deres!

Og dersom du ikke har deltatt i min giveaway enda så har du fremdeles muligheten til å gjøre det. Vinneren blir kåret på lanseringsdatoen 12 September.

 

(Bildet er screenshot fra Eowyn Ivey sin blogg. )

Giveaway – Vinn Snøbarnet

12 September blir boken Snøbarnet utgitt av Pantagruel Forlag. Jeg har lest boken og er veldig begeistret for den. Dette er en bok jeg tror kommer til å bli en av høstens favoritter, den vil nok også ligge under endel juletrær når vi kommer så langt.

Jeg har vært så heldig å få lov til å gi bort et eksemplar av boken, så om du har lyst til å lese boken har du her sjangsen til å vinne den!

Det du trenger å gjøre for å være med er å skrive hvorfor du har lyst til å lese boken i kommentarfeltet. Husk å legg inn din epostadresse slik at jeg kan kontakte deg dersom du vinner.
Du vil få ekstralodd dersom du tipser om konkurransen på din egen blogg, eller via Facebook/Twitter.

Vinneren blir kåret på utgivelsesdagen 12 September og kontaktet kort tid etter.

Lykke til!

Lest: Snøbarnet

Tittel: Snøbarnet

Originaltittel: The Snow Child

Forfatter: Eowyn Ivey

Oversetter: Heidi Grinde

Pantagruel 2011

Antall sider: 334

ALASKA 1920.

Jack og Mabel har én stor sorg i livet – de har aldri klart å få barn. Savnet har skapt et tomrom i ekteskapet og hverdagen sammen bærer preg av en distanse.

I et forsøk på å begynne et helt nytt liv, flytter de fra Amerikas østkyst til Alaska for å rydde ny jord og vriste en gård ut av ødemarken. Arbeidet er hardt og den lange, mørke vinteren tar på. Men et nytt, gåtefullt bekjentskap blir etter hvert et lyspunkt i deres tilværelse: en liten jente dukker til stadighet opp i skogkanten nær gården. Hun er en sky skapning som alltid har følge med en rev. Med uendelig tålmodighet vinner de to hennes vennskap. Hvem er hun? Er jenta virkelig eller en eventyrskikkelse? Eller – slik de jordnære naboene mener – bare en hallusinasjon, skapt av de to ensomme menneskenes mørketidsdepresjon? For når våren kommer, blir hun borte … (Fra Pantagruel Forlag)

Denne boken fikk jeg tilsendt fra Pantagruel Forlag for noen uker siden og jeg har gledet meg til å lese den. Boken blir ikke utgitt før i September og jeg føler meg heldig fordi jeg har fått sniklese boken på forhånd.

Dette er en vakker bok fra start til slutt. Vi blir tatt med til Alaska på 1920 tallet, der møter vi det aldrende ekteparet Jack og Mabel. Ekteskapet skranter, Jack sliter ute på jordene og Mabel steller hjemme. Om kveldene er de slitene og sovner med ryggene mot hverandre, de prater ikke stort sammen. Felles har de sorgen over barnet de mistet da de var nygifte og barnløsheten som fulgte. Desverre fortier de sorgen i stedet for å snakke om den. I et uventet anfall av lekenhet lager de sammen en snøjente, det er først da Mabel skjønner at barnløsheten har vært like tungt for Jack som for henne.

Hvordan kunne hun sette ord på forbauselsen sin? Han hadde formet de fine trekkene med de grove arbeidsnevene sine og i et glimt vist sin egen lengsel. Han hadde jo også ønsket seg et barn. De hadde snakket om det så ofte da de var nygifte, sagt for spøk at de ville ha dusinet fullt, men aldri egentlig tenkt seg flere enn tre eller fire. Så morsom julen ville bli med huset fullt av barn, hadde de sagt til hverandre den første, stille vinteren de var gift. Det var ro og høytid over dem da de åpnet gavene sine, men begge var sikre på at kommende juledager ville bli preget av løpende unger frydefulle hvin. Hun sydde en liten julestrømpe til den førstefødte, og han laget skisser til en gyngehest han ville lage. Kanskje den første ble en jente, kanskje en gutt. Hvordan skulle de vite at tyve år senere kom de fremdeles til å være barnløse, bare en gammel mann og en gammel kvinne alene i ødemarken?

Så skjer det utrolige, snøjenta de har skapt blir levende. Hun kommer til dem hver vinter, men forsvinner hver vår.

Grensene mellom virkelighet og fantasi flyter sammen på en vakker måte i denne boken. Det er vanskelig å skille mellom hva som foregår i hodene til Jack og Mabel og hva som er virkeligheten. Finnes virkelig snøjenta Faina eller er hun et produkt av den årelange lengselen etter å bli foreldre?

Eowyn Ivey skriver på en måte som for meg gjør historien levende. Jeg føler at jeg er der sammen med Jack og Mabel, jeg er med dem på sitt første besøk til naboene Esther og George, jeg setter poteter sammen med dem og jeg sitter ved middagsbordet deres. Hun beskriver Alaska på 1920 tallet på en måte som får meg til å ville vite mer. Samtidig er historien tidløs, du trenger ikke å være opptatt av historie, geografi og vakre naturskildringer for å bli oppslukt i denne boken. Historien er vakker i seg selv, men omgivelsene gjør den enda vakrere.

Boken er Eowyn Ivey sin debutroman, og med en slik debut håper jeg virkelig hun skriver flere bøker!

Jeg er utrolig taknemmelig for at jeg har fått lov til å lese denne vakre boken. Det eneste jeg er lei meg for er at jeg nå ikke lenger kan lese boken for første gang. Dette er nemlig en bok jeg kunne tenke meg å lese for første gang igjen og igjen.

 

Hva skal du lese? Uke 31

Det er Mandag og tid for en liten oppsummering av ukens leseplaner. Akkurat nå leser jeg Snøbarnet av Eowyn Ivey. En vakker bok som jeg egentlig ønsker at jeg ikke skal bli ferdig med. Men jeg har igjen ca 50 sider og kjenner jeg meg selv rett blir boken ferdiglest i kveld/natt.

Planen er så å begynne på boken Ta vare på Mamma skrevet av Kyung-sook Shin. Dette er den mestselgende romanen i Korea noensinne og jeg gleder meg til å lese den.

Dersom jeg blir ferdig med boken i løpet av uken er planen å lese første bok i romanserien Sofia på Måkøya som skrives av Kristine Storli Henningsen.

Hva er dine leseplaner for den kommende uken?

En smakebit på en Søndag #29 – Snøbarnet

Da er det Søndag og tid for En smakebit på en Søndag. En smakebit på en Søndag er en ukentlig utfordring arrangert av bloggen Flukten fra virkeligheten – en bokblogg.

Dette har vært en tung uke med mye lesing av nyheter, denne ferieuken ble ikke helt som planlagt og det har vært godt å kunne flykte inn i en bok og prøve å tenke på noe annet enn det forferdelige som har skjedd i landet vårt.

Jeg leser nå boken Snøbarnet av Eowyn Ivey, en vakker bok som treffer meg midt i hjertet.

 

Hvordan kunne hun sette ord på forbauselsen sin? Han hadde formet de fine trekkene med de grove arbeidsnevene sine og i et glimt vist sin egen lengsel. Han hadde jo også ønsket seg et barn. De hadde snakket om det så ofte da de var nygifte, sagt for spøk at de ville ha dusinet fullt, men aldri egentlig tenkt seg flere enn tre eller fire. Så morsom julen ville bli med huset fullt av barn, hadde de sagt til hverandre den første, stille vinteren de var gift. Det var ro og høytid over dem da de åpnet gavene sine, men begge var sikre på at kommende juledager ville bli preget av løpende unger frydefulle hvin. Hun sydde en liten julestrømpe til den førstefødte, og han laget skisser til en gyngehest han ville lage. Kanskje den første ble en jente, kanskje en gutt. Hvordan skulle de vite at tyve år senere kom de fremdeles til å være barnløse, bare en gammel mann og en gammel kvinne alene i ødemarken?

Jeg synes utdraget viser så godt Jack og Mabel sin lengsel etter barn, og hvordan drømmene deres ble knust da de ikke fikk barn. Sorgen og fortvilesen over barnløsheten kommer så godt frem og akkurat disse setningene tenker jeg ofte tilbake til nå som jeg er kommet lenger i boken. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, dette er en vakker bok.

Har du husket å deltat i En smakebit på en Søndag? ta en titt på bloggen “Flukten fra virkeligheten – en bokblogg” hvis du også vil være med!

 

Leses nå: Snøbarnet

 

Tittel: Snøbarnet

Originaltittel: The Snow Child

Forfatter: Eowyn Ivey

Oversetter: Heidi Grinde

Pantagruel 2011

Antall sider: 334

ALASKA 1920.

Jack og Mabel har én stor sorg i livet – de har aldri klart å få barn. Savnet har skapt et tomrom i ekteskapet og hverdagen sammen bærer preg av en distanse.

I et forsøk på å begynne et helt nytt liv, flytter de fra Amerikas østkyst til Alaska for å rydde ny jord og vriste en gård ut av ødemarken. Arbeidet er hardt og den lange, mørke vinteren tar på. Men et nytt, gåtefullt bekjentskap blir etter hvert et lyspunkt i deres tilværelse: en liten jente dukker til stadighet opp i skogkanten nær gården. Hun er en sky skapning som alltid har følge med en rev. Med uendelig tålmodighet vinner de to hennes vennskap. Hvem er hun? Er jenta virkelig eller en eventyrskikkelse? Eller – slik de jordnære naboene mener – bare en hallusinasjon, skapt av de to ensomme menneskenes mørketidsdepresjon? For når våren kommer, blir hun borte …

Det har vært noen tøffe dager, det har det nok vært for alle her i landet. Den forrige boken jeg leste vil jeg for alltid huske – det var boken jeg leste da jeg satt på bussen og hørte og opplevde smellet i Oslo. Det var tungt å lese ferdig boken, jeg var faktisk veldig usikker på om jeg skulle klare det. Men jeg presset jeg gjennom, og nå er jeg glad for at det var en litt “lett” serieroman og ikke en bok med litt tyngre stoff. Jeg vil i de neste dagene komme med bokanmeldelse om både den boken og [geim], jeg trenger bare noen dager til å summe meg litt.

Snøbarnet er en bok jeg har gledet meg til å lese i noen uker nå. Jeg har motatt denne av forlaget Pantagruel og boken blir ikke utgitt før i September. Det virker som en svært vakker og rørende bok. Akkurat det jeg trenger nå. Jeg gleder meg til å starte lesingen litt senere i kveld.